Regnskogen og global oppvarming

650 milliarder tonn av verdens karbon er lagret i regnskoger og i jordsmonnet under dem. Når skogen fjernes frigjøres karbonet og blir til CO2. Når skogen vokser, enten ved at nye skoger blir etablert eller at den gamle skogen blir tettere, tar den opp CO2 som blir lagret som karbon i trestammer og annen biomasse. Skogen er altså et stort karbonlager som vil frigjøre store mengder CO2 dersom den forsvinner. Dette vil komme på toppen av menneskelige utslipp som hittil har ført til et CO2 innhold i atmosfæren vår som er det høyeste på 800.000 år. Det er derfor veldig viktig å stoppe avskoging for å hindre menneskeskapte globale klimaendringer. Så langt har Brasil gjort mer for å bremse de globale klimaendringene enn noe annet land på kloden. De har gjennom de siste ti årene har klart å redusere avskogingen kraftig gjennom effektive tiltak fra myndighetene.

Beregning av klimagassutslipp og karbonlagring fra regnskoger varierer ofte en del ettersom statistikker for hvor mye skog som ødelegges hvert år er nokså usikre, men utslipp som skyldes avskoging er nå beregnet til rundt tre milliarder tonn CO2 per år. Disse beregningene fra FNs klimapanel tilsier at avskoging og degradering av skog står for 10-15% av de menneskeskapte klimagassutslippene. En effektiv metode for beskyttelse av skog er urskogsområder som formelt er tildelt urfolk. I disse områdene er det lagret rundt 38 milliarder tonn karbon.